Betydningsfullt for Bjarni å være i arbeid

Helt fra Bjarni Dagbjartsson fikk MS-diagnosen for sju år siden har han valgt å være så åpen som mulig på arbeidsplassen sin i oljeserviceselskapet Subsea 7 i Stavanger. Åpenheten har skapt et sjeldent godt tillitsforhold.

– Jeg har valgt å være åpen. Jeg snakker om hvor tøft jeg har det akkurat nå, jeg snakker om hvor bra jeg har det akkurat nå, jeg forteller om symptomer – og jeg sier fra om hva jeg trenger.

Bjarni Dagbjartsson har arbeidet i sju år i oljeserviceselskapet Subsea 7. Han er økonom og arbeider med kostnadskontroll og anbud. Han jobber for tiden 80 %, og har opplevd en dramatisk endring i livet sitt. Gradvis har MS preget livet hans mer og mer. Bjarni er en type som ser muligheter der folk ser begrensinger, og han har i hele denne tiden ønsket å være i jobb.

Tilrettelegging

 – Det er ikke vanskelig å legge tilrette fordi det er åpenbart for oss. Vi har skapt en bedriftskultur med inkludering og integritet som sentrale verdier, sier Tonje Bjørk Rosengren, ansvarlig for HR i Subsea 7 Stavanger. Vi har funnet ut at kulturen må fungere dersom organisasjonen ikke skal halte, sier hun. Organisasjonen hun snakker om har vært gjennom tøffe år. 60 % har mistet jobben gjennom omstillingen bedriften har vært gjennom.

– Vi skal være ærlige å si at det var frustrasjon og fortvilelse. Mange har hatt en sorg, og det er åpenhet for å trøste hverandre. Vi er 400 ansatte her på Forus nå, vi var over 1000. Dette gjør noe med oss alle sammen. Men når det er sagt – vi gjør det vi kan for å ta vare på hverandre, og samarbeidet med fagforeningene har vært helt uvurderlig, sier hun mildt.

Birgitte Peralta var linjeleder for Bjarni fram til juni 2017, og har fulgt størstedelen av sykdomsforløpet til Bjarni.

Åpen holdning

 – Bjarni har alltid vært veldig åpen i hele sykdomsforløpet. Han forteller om hvordan han har det fra dag til dag, og han forteller hva han trenger. Du klarer jo ikke å tilrettelegge hvis ikke folk er åpne. Da blir det bare gjetting. Med åpenheten er det veldig enkelt å legge til rette, sier Birgitte.

– Før du fikk rullestol og gikk med krykker, sier Birgitte og ser på Bjarni, så sa du at du brukte så mye energi på å gå at du ikke klarte å gå og snakke samtidig. Jeg hadde jo aldri tenkt på det dersom du ikke hadde sagt det!

Små og store ting har Subsea 7 tilrettelagt for at Bjarni kan fungere så bra som mulig på jobb, som for eksempel at det er enklest å sitte nærmest utgangen i et åpent landskap.

– Vi har også kommunisert i prosjektet at det gjerne er greit om folk kommer til deg med informasjon, i stedet for at du alltid skal oppsøke andre for å hente inn informasjonen du trenger. Ellers er det stående tilbud med hjemmekontor dersom du har behov for det, selv om det triveligste er å ha deg på kontoret. Bjarni nikker og fortsetter:

– Det er spesielt viktig å holde en åpen dialog med leder og folk rundt deg når ting endrer seg over tid. Og – når det virker som om jeg er oppegående og positiv og smilende så har jeg det ikke alltid så bra. Men jeg velger å fremstå som at jeg har det bra, så får jeg heller ta opp med dem jeg ønsker å snakke med at jeg faktisk ikke har det så bra.

Birgitte svarer
– Vi snakker mye om hva du skal gjøre for at du skal ha utfordringer på jobb, men at vi skal unngå at utfordringene blir en påkjenning.

– Hender det at dere er uenige?

– Det er dagsformen til Bjarni som bestemmer, smiler Birgitte. Når han er i toppform så vil han jo alt! Da må vi holde litt igjen……

– Ja, jeg vil jo gjøre alt jeg kan, og det er ikke alltid jeg strekker til. Men vi klarer det bra, også når formen er dårlig. Jeg kommer i mål med oppgavene mine, svarer Bjarni.

– Tilliten ligger i åpenheten, skyter Tonje inn.

Motivasjon

Mange hadde gitt opp i Bjarnis situasjon. Det har vært tøffe tak, med flere sårbare perioder. Men hver gang kommer han tilbake og viser engasjement for folk rundt seg, for nye mål han setter seg i livet og for jobben.

– Jeg ønsker å motivere andre, sier Bjarni. Men jeg vil absolutt ikke tråkke på andre ved å si du burde kommet deg på jobb! Jeg har stor respekt for de som går hjemme, for det er krevende å være syk. Det er krevende å få de hjelpemidler og støtteordninger som finnes gjennom NAV. Det er ingen automatikk i noe som helst. Ingenting kommer gratis. Du kan fort bli sint. Blir du sint så er det vanskeligere å få hjelp…..

Bjarni sier han ofte begynner på den neste arbeidsdagen når han kommer hjem – med alt som skal ordnes, selv om hjelpemidlene og annet i utgangspunktet finnes gjennom NAV-systemet.

– Du må hele tiden pushe på selv. Dersom du ikke er en sånn person som pusher og følger opp selv, så tar det altfor lang tid, sier han. Du må være tålmodig og bestemt.

– NAV har sine retningslinjer, men vi opplever at vi finner de beste løsningene sjøl, sier Tonje. Vi har valgt å være fleksible. Desto mer vi tilrettelegger, jo kjekkere er det for alle sammen. Den beste løsningen er å legge til rette. Vi prøver å få til det.

Viktig å være i jobb

Bjarni kan ikke få sagt nok hvor betydningsfullt det er for ham å være i arbeid og at bedriften er der for ham og illustrerer det med to eksempler:

– Etter at jeg fikk diagnosen søkte jeg om en stilling i London i 2012. De valgte å sende meg. Det ga meg et signal fra bedriften at de tror på meg. Og høsten 2017 var jeg på SIKT-konferansen for unge ledere. Jeg, i rullestol, var Subsea 7s representant. Det var veldig sterkt for meg, og det motiverer meg enda mer. Jeg tror på Subsea 7, de tror på meg.

Birgitte forteller at de faktisk opplevde en ny type gnist hos Bjarni da han kom i rullestol. Han ble mer produktiv.

– Bjarni har enormt mye kompetanse som er viktig å bevare. VI trenger ham, sier Birgitte. Han gir oss veldig mye.

For en tid tilbake fikk Bjarni spørsmål om han hadde akseptert rullestolen.

– Har jeg det? Tenkte jeg. Jeg hadde ikke tenkt så mye på det. Å akseptere den betyr vel å gi opp? Nei. Det har vært en lang prosess, det har gått sakte nedover, men jeg har tilpassa meg. Ny sorg, nye symptomer. Det er en skuffelse hver gang, men det må jeg legge bak meg og gå videre og akseptere. Så ja, da har jeg vel akseptert den. Å akseptere betyr ikke at man gir opp.

– Du gir aldri opp! sier Birgitte. Det er beundringsverdig hvordan du bevarer pågangsmotet, fokuserer på det positive og ser fremover. Du kommer aldri til å gi opp. Det er alltid et håp om at du skal bli bedre!

Les historen om Bjarni

Aktuelt