Ofte stilte spørsmål

Her har vi samlet de mest vanlige spørsmålene om Multippel Sklerose (MS).

Fakta om MS

Svar:

Multippel sklerose (MS) er en kronisk sykdom hvor kroppens eget immunforsvar angriper isolasjonsmaterialet (myelinet) rundt nervetrådene som finnes i hjernen, synsnervene og ryggmargen (sentralnervesystemet) (1). Sykdommen er uforutsigbar og sykdomsforløpet vil variere fra person til person. Symptomene som oppstår er avhengig av hvilke deler av sentralnervesystemet som rammes, men de mest vanlige er: tåkesyn, problemer med styrke og koordinasjon, samt nummenhet eller prikking i armer og bein.

Svar:

Hva som forårsaker MS er per i dag ikke kjent, og man kan dermed heller ikke forutsi hvem som vil få sykdommen. Det antas at sykdommen oppstår som følge av et samspill mellom genetiske og miljømessige faktorer.
Populasjonsstudier har vist at kvinner rammes hyppigere enn menn, og sykdomsdebut vanligvis skjer i alderen mellom 20 og 40 år (2).

Svar:

Om lag 11 000 mennesker i Norge har MS, og hvert år får cirka 400 nye personer diagnosen (3).

Typer av MS

Svar:

De vanligste formene er attakkvis- og progressiv MS (herunder primær progressiv- og sekundær progressiv MS).

Svar:

Attakkvis MS kjennetegnes av at personen opplever periodiske nevrologiske symptomer som deretter delvis eller fullstendig går over. For å regnes som et attakk må episoden vare i minst 24 timer og skje i fravær av feber og infeksjon (4). Varigheten av et attakk kan være opptil uker eller måneder, og frekvensen vil variere fra person til person.
Dette er den vanligste formen av sykdommen og omlag 80-90% av personer med MS vil ved diagnosetidspunkt ha attakkvis MS.

Svar:

Primær progressiv MS kjennetegnes av at personen har gradvis sykdomsprogresjon helt fra sykdomsstart. Nevrologiske symptomer og funn reverseres ikke, men personen kan likevel oppleve stabile perioder.
Vel 10-20% av dem som diagnosiseres med MS har denne formen av sykdommen (1). Sammenlignet med attakkvis MS er det relativt flere menn som får diagnosen primær progressiv MS og sykdomsdebut er også noe senere.

Svar:

I mange tilfeller vil personer som har attakkvis MS oppleve at sykdommen går over i et nytt stadium kalt ‘sekundær progressiv MS’. Denne formen for MS kjennetegnes ved at personen har få eller ingen attakker, samtidig som sykdommen gradvis og irreversibelt forverres.
Overgangen fra attakkvis MS til sekundær progressiv sykdom skjer vanligvis gradvis og sees typisk 10-15 år etter sykdomsstart (5).

Svar:

Symptomene som kommer med MS avhenger av hvor i sentralnervesystemet sykdommen rammer, samt størrelsen på de betente områdene (lesjonene).
Blant de mest karakteristiske sykdomstegnene ved MS finner man optikusnevritt (betennelse på synsnerven), Llermittes tegn (følelse av elektrisk utstråling som går nedover ryggen når en bøyer nakken fremover) og Uhthoffs fenomen (forbigående økning av nevrologiske symptomer som kommer i forbindelse med stigende kroppstemperatur, for eksempel ved trening) (6).
Vanlige symptomer ved MS er synsforstyrrelser (som tåkesyn og dobbeltsyn), fatigue (utmattelse), muskelsvakhet, nummenhet, lammelser, nedsatt koordinasjon, konsentrasjonsvansker, inkontinens. Slike symptomer kan også sees ved andre tilstander enn MS og er i så måte ikke spesifikke for sykdommen. Det er derfor viktig å diskutere slike symptomer med lege.

Svar:

Den underliggende sykdomsårsaken til MS er fortsatt ikke kjent, men det antas at sykdommen oppstår som følge av et samspill mellom genetiske og miljømessige faktorer.

Svar:

Studier har vist at enkelte genvarianter øker risikoen for å utvikle MS, og i så måte kan man si at sykdommen har en arvelig komponent ved seg (7).
Den generelle risikoen for å få MS i Norge er omkring 0.1-0.2%. For foreldre, søsken og barn av MS pasienter er risikoen mellom 2-5%. For en enegget tvilling av en MS pasient er risikoen rundt 25% (1).

Svar:

Det finnes pr idag ingen kur for MS, men tilstanden har de senere årene blitt stadig enklere å styre ved hjelp av sykdomsmodifiserende legemidler (8). Slike behandlinger kan endre sykdommens forløp ved å redusere antallet, hyppigheten og alvorlighetsgraden av attakker. Behandlingene kan også redusere antall og omfang av lesjoner i hjernen.

Trening og MS

Svar:

Det er gunstig å holde seg i så god fysisk form som mulig ut fra de forutsetninger og begrensninger som sykdommen medfører. Regelmessig trening forebygger feil- og skjevbelastning og gir økt fysisk og psykisk overskudd til å takle sykdommen.
Under attakker bør personer med MS unngå særlig anstrengende treningsøkter da dette vil være ressurskrevende for kroppen (5). Personer med store fysiske utfordringer bør ha et tilrettelagt treningsprogram som er laget i samråd med fysioterapeut.

MS, graviditet og amming

Svar:

Både kvinner og menn som har diagnosen MS får barn. Sykdommen påvirker ikke fertilitet i seg selv (9). Det er imidlertid viktig for særlig kvinner at sykdommen er under kontroll før graviditet, og at det er lagt en behandlingsplan for tiden før, under og etter svangerskapet (10).
Tidligere studier har vist at kvinner med MS opplever færre attakker under graviditet, men risikoen øker derimot i månedene etter svangerskapet (9).

Svar:

Barn av foreldre med MS har en risiko på rundt 2% for å utvikle sykdommen (1), mens den generelle risikoen i Norge ligger på omtrent 0.2% (11). Det er altså økt risiko, men det store flertallet av barna vil ikke få sykdommen selv om en av foreldrene har MS.

MS, samliv og seksualitet

Svar:

Seksuell dysfunksjon er vanlig hos personer med MS, men årsaksforholdet virker til å være komplisert. Det ser ut til at både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer spiller inn (12). Studier har vist at seksuell dysfunksjon hos personer med MS har en negativ påvirkning på deres livskvalitet (13), men at dette kan bedres ved samtaleterapi (14).

Arbeid og MS

Svar:

Mange som får sykdommen MS vil helt fint kunne studere eller være i fulltidsarbeid, mens andre vil ha en redusert arbeidsevne. Dette skyldes at MS er en hetrogen sykdom som påvirker hver person forskjellig. Symptomene som oppstår varierer fra person til person, og vil i mange tilfeller være vanskelig å se utenfra. Dette gjelder særlig fatigue (utmattelse), kognitive utfordringer og konsentrasjonsvansker. Noen vil ha en mer aggressiv sykdom enn andre, med hyppige attakker og nedsatt funksjonevne. Hvilken type jobb man har og grad av tilrettelegging på arbeisplassen vil også kunne påvirke hvorvidt man kan arbeide.
I en norsk studie fra 2010 ble det sett at nesten halvparten av personer med MS fra Sogn og Fjordane var i jobb 19 år etter diagnose (15). I en nyere MS populasjon der man har tilgang til mer effektiv behandling på et tidligere tidspunkt kan det tenkes at dette tallet vil bli høyere, men det må studier til for å undersøke dette.

Svar:

Arbeidsmiljøloven §4.6 beskriver rettigheter for tilrettelegging på arbeidsplassen for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Dette kan man lese mer om ved å følge denne linken:
http://arbeidsmiljoloven.com/article/%C2%A7-4-6-saerlig-om-tilrettelegging-for-arbeidstakere-med-redusert-arbeidsevne/

Referanser

  1. Compston A, Coles A. Multiple sclerosis. Lancet (London, England). 2008;372(9648):1502-17.
  2. Jan Harald Aarseth TS, Anne Britt Skår and Stig Wergeland. Norwegian Multiple Sclerosis Registry and Biobank – yearly report 2017. https://www.kvalitetsregistre.no/registers/505/resultater: Helse-Bergen, Haukeland universitetssjukehus; 2018 30.09.2018.
  3. kvalitetsregistre Nsfm. Norsk MS-register og biobank, pasienter 2018 [cited 2018 01.11]. Available from: https://www.kvalitetsregistre.no/registers/norsk-ms-register-og-biobank.
  4. Thompson AJ, Banwell BL, Barkhof F, Carroll WM, Coetzee T, Comi G, et al. Diagnosis of multiple sclerosis: 2017 revisions of the McDonald criteria. The Lancet Neurology. 2018;17(2):162-73.
  5. Dobson R, Giovannoni G. Multiple sclerosis – a review. European journal of neurology. 2019;26(1):27-40.
  6. Doshi A, Chataway J. Multiple sclerosis, a treatable disease. Clinical medicine (London, England). 2017;17(6):530-6.
  7. Sawcer S, Hellenthal G, Pirinen M, Spencer CC, Patsopoulos NA, Moutsianas L, et al. Genetic risk and a primary role for cell-mediated immune mechanisms in multiple sclerosis. Nature. 2011;476(7359):214-9.
  8. Sedal L, Winkel A, Laing J, Law LY, McDonald E. Current concepts in multiple sclerosis therapy. Degenerative neurological and neuromuscular disease. 2017;7:109-25.
  9. Hellwig K. Pregnancy in multiple sclerosis. European neurology. 2014;72 Suppl 1:39-42.
  10. Fragoso YD, Adoni T, Brooks JBB, Finkelsztejn A, da Gama PD, Grzesiuk AK, et al. Practical Evidence-Based Recommendations for Patients with Multiple Sclerosis Who Want to Have Children. Neurology and therapy. 2018;7(2):207-32.
  11. G Practical Evidence-Based Recommendations for Patients with Multiple Sclerosis Who Want to Have Children.rytten N, Torkildsen O, Myhr KM. Time trends in the incidence and prevalence of multiple sclerosis in Norway during eight decades. Acta neurologica Scandinavica. 2015;132(199):29-36.
  12. Pottgen J, Rose A, van de Vis W, Engelbrecht J, Pirard M, Lau S, et al. Sexual dysfunctions in MS in relation to neuropsychiatric aspects and its psychological treatment: A scoping review. PloS one. 2018;13(2):e0193381.
  13. Tepavcevic DK, Kostic J, Basuroski ID, Stojsavljevic N, Pekmezovic T, Drulovic J. The impact of sexual dysfunction on the quality of life measured by MSQoL-54 in patients with multiple sclerosis. Multiple sclerosis (Houndmills, Basingstoke, England). 2008;14(8):1131-6.
  14. Zamani M, Tavoli A, Yazd Khasti B, Sedighimornani N, Zafar M. Sexual Therapy for Women with Multiple Sclerosis and Its Impact on Quality of Life. Iranian journal of psychiatry. 2017;12(1):58-65.
  15. Boe Lunde HM, Telstad W, Grytten N, Kyte L, Aarseth J, Myhr KM, et al. Employment among patients with multiple sclerosis-a population study. PloS one. 2014;9(7):e103317.


Aktuelt