Varm relasjon mellom pasient og behandler

To sykepleiere møtes på Nevropoliklinikken ved St. Olavs hospital i Trondheim. Rikke Bræin har MS og er sykepleier, og nevrosykepleier Kari Espeset har fulgt opp Rikke i snart 15 år. Da blir man godt kjent både personlig og medisinsk.

Kari Espeset er MS-sykepleier og seksjonsleder på poliklinikken, mens Rikke Bræin jobber med å forberede pasienter til operasjon på kar- og endokrinkirurgisk avdeling som ligger et par hus bortenfor.

Men – på Nevropoliklinikken er det Rikke som er pasient, og Kari som er behandler. Slik har det vært i snart 15 år. Og da blir man godt kjent både personlig og medisinsk. I dag møtes de to for en kaffe og en prat.

– Jeg har fått meg kjæreste!

Det er vanskelig å ikke bli revet med av den glade nyheten en sprudlende Rikke forteller.

– Nei, så utrolig moro! Gratulerer så mye! Fortell hvordan han er, oppfordrer Kari.

Støttespiller og behandler

Kari og ektemannen Harald Hovdal, som er nevrolog og overlege på avdelingen, har vært en del av Rikkes faste nevroteam på St. Olavs i mange år. Alle MS-pasienter får tilbud om oppfølging fra tverrfaglige nevroteam. Teamet består som oftest av nevrolog, MS-sykepleier og fysioterapeut, samt andre faggrupper ved behov.

I dag har Rikke flere kontaktsykepleiere, men Kari er kun en telefon unna om det er behov for kontakt og en prat.

– Rikke og jeg har en tillitsrelasjon som går langt tilbake i tid. Vi har et profesjonelt pasient/behandlerforhold, sier Kari.

I tillegg til å være i rollen som behandler, følger Kari en filosofi om å bli kjent med mennesker bak sykdommen. Fokuset i konsultasjoner er først og fremst sykdommen, men praten kan gå like mye om jobb og privatliv når de møtes.

– Sykdommen bringer oss sammen, men selve relasjonen følges opp gjennom det som skjer i livet. Når man jobber med mennesker som har kronisk sykdom, er det viktig å bli kjent med mennesket bak diagnosen. Innsikt i hva som skjer ellers i livet gir trygghet for pasienten og er nyttig for meg som behandler, fortsetter Kari.

Kari og ektemannen har i mange år jobbet med å bygge opp MS-kompetansen ved St. Olavs. I dag har sykehuset en robust ekspertise på MS, forklarer Kari.

Rikke Bræin og Kari Espeset (Foto: Oda Renate Nødtvedt)

Det tøffeste i livet

Rikkes liv har ikke alltid vært like sprudlende som i dag. I 2011 fikk Rikkes ektemann Morten hjernekreft, og han gikk bort våren 2013.

Kari var en viktig støttespiller i denne perioden. Hun var blant de første Rikke ringte til etter at den unge familien med to tenåringer fikk svar på Mortens første biopsi. På samme tid ble MS-sykdommen forverret på grunn av traumene som fulgte med.

– Det var rart å ha en mann som plutselig skulle inn på naboavdelingen. Samtidig var det en stor trygghet for meg å vite at Kari kjente til Mortens diagnose og legeteam. Det gjorde det enklere for meg å varsle dem rundt meg om at det var noe galt med meg også, forklarer Rikke.

Det er ikke uvanlig at store traumatiske livshendelser virker inn på sykdomsutviklingen, forklarer Kari. Og da er det heller ikke uvanlig at behandler og pasient blir godt kjent med hverandre.

– Hos Rikke ble sykdommen mer aktiv i denne perioden. Det var en åpenbar fordel å kjenne livshistorien til Rikke på forhånd. Jeg vet at hun vanligvis er en livsglad dame med beinhardt pågangsmot, og vi merket med en gang at Rikkes symptomer ble forverret da Morten var syk, sier Kari.

Valgte åpenhet om familiesituasjonen

– Du og familien har vært gjennom noe av det aller verste en ung familie kan gjennomgå. Du får en kronisk sykdom, og mannen din får en dødelig sykdom. Mange hadde nok valgt å gå i grøfta, men du har kjempet og stått på, sier Kari.

Rikke er en «fighter». Hun har til tider slitt med symptomer som fatigue og nedsatt førlighet i fingertuppene, men sykdommen har aldri satt begrensninger i livet. Det var ikke før Morten ble syk at livet ble snudd på hodet. Åpenhet ble helt nødvendig for å klare seg gjennom den tøffe tiden.

– Mortens sykdom var tøff for hele familien. Vi bestemte oss raskt for å være åpne med slekt og venner om situasjonen vi sto i. Vi brukte Facebook som en felles kanal for å dele informasjon. Facebook gjorde det enklere for oss å gi lik informasjon til alle samtidig, sier Rikke.

Kari roser Rikke for åpenheten.

– Jeg må virkelig rose deg for at dere valgte åpenhet når livet var på sitt tøffeste. Slik kunne vi andre også bidra på vår måte, sier Kari.

I dag går livet bedre for Rikke. Sårene etter Morten og attakkene kan aldri leges helt, men følelsene og MS-sykdommen er under kontroll, – og det går heldigvis fremover.

MS definerer ikke en person

Sykdommen definerer ikke hvem jeg er. Jeg er ikke Rikke med MS. Jeg er Rikke, og jeg er sykepleier, slår Rikke fast.

Ingen mennesker er sin diagnose. Hos Rikke vil MS-sykdommen alltid forbli et PS. Samtidig er hun tydelig på at symptomene aldri skal gå utover andre, og hun setter aldri sprøyter på sine egne pasienter på kar- og endokrinkirurgisk avdeling.

I januar går Kari av med pensjon. Hun skal likevel være tilknyttet nevropoliklinikken som faglig ressurs en dag i uken.

– Jeg er slett ikke bekymret for at Kari ikke skal være like mye tilstede som før. Jeg vet hun bare er en telefon unna, avslutter Rikke.

Aktuelt